|
I denne episoden av Schönbergs formlære tar vi steget fra motivets sekundære bestanddeler og kaster oss ut i det langt mer risikable prosjektet: å faktisk forsøke å forstå hvordan man konstruerer et enkelt tema. Med Schönberg som både veiviser og kaoselement undersøker vi hva som gjør et tema helt, forståelig – og i beste fall uunngåelig.
Vi snakker om balanse, symmetri og forventning, om hvordan et tema ikke bare er en samling motiver, men et lite økosystem av spenning, gjenkjennelse og retning. Hvor mye variasjon tåler et tema før det slutter å være seg selv? Når blir enkelhet banal, og når er den genial? Og er det i det hele tatt mulig å konstruere et «enkelt» tema uten å smugle inn egne estetiske preferanser bak ryggen på Schönberg?
Som vanlig oppstår både latter og spenning, forløst og uforløst. Men denne gangen har Bendik faktisk forberedt en oppgave – til alles fryd og frykt. Vi har også fått post, med to flotte eksempler på motiv over tonika og dominant fra oppgaven i kapittel 3: Motivet.
Det hele kulminerer i en slags kollektiv erkjennelse av at selv det enkleste tema bærer med seg langt mer bagasje enn først antatt – særlig når det marsjerer gjennom kvintsirkler, periodiske strukturer og Jacobs stemmeprakt idet han må bladsynge en cellostemme.
Ta gjerne en lytt, og del egne tanker om hva et enkelt tema egentlig er – nå som vi sakte, men sikkert, begynner å ane konturene av noe som kan ligne form. |